Hatlingseteren er fjellstyrets mest populære utleiehytte, og ligger idyllisk til ved Hatlingvatnet, på Stod Sellifjell statsallmenning. Den ligger lett tilgjengelig med bilvei fram både sommer og vinter. Hytta er godt utstyr, med både solcelleanlegg, propananlegg, kjøleskap på gass, eget vaskerom med klosett. Hytta er et glimrende siste for både jakt, fiske og friluftsliv.
Ved vannkanten ligger et naust med utleiebåt og mulighet for bruk av garn.
Myrbekkstu er en enkel tømmerkoie med enkel standard. Hytta består av vindfang og ett rom med kjøkken, oppholdsrom og 4 senger. Myrbekkstu ligger ved bilvei, i Kjesbu statsallmenning. Hytta ligger like ved svartbekkåsen. Området rundt hytta er utpreget skoglandskap, med kort vei til høyereliggende terreng. Mange populære turstier og turområder i umiddelbar nærhet; til Høgmannen, Grønliheia, Bulderåsen og Tømmeråsen.
Myrbekkstu er et glimrende utgangspunkt for både jakt, fiske og friluftsliv.
Rundt omkring på statsallmenningen står det noen åpne buer som alle kan benytte seg av for en rast og en kaffekok, hvor du også kan overnatte. Buene er av enkel standard, med vedovn eller propan til matlaging. Fjellstyret forsyner alle buene med ved, slik at det skal være mulighet for å fyre litt. Buene ligger spredt ut over almenningen og kan være et fint turmål.
Det eneste fjellstyret krever av deg som bruker buene, er at du farer fint fram både inne og ute. Bua skal forlates i den stand som du sjøl ønsker å finne den.
Grandseteren
Grandseteren ligger lengst sørvest i Kjesbu statsallmenning, nær kommunegrensa til Verdal. Setra ligger langt fra folk, og langt fra nærmeste bilvei. Den benyttes mest i skisesongen, da den ligger nært løypenettet på Henningvola.
Grandseteren er utstyrt med tre senger, vedovn og kokemuligheter på propan. Det er også enkelt kjøkkenutstyr som kokekar og stekepanne. I uthuset er det tørr ved.
Grandseteren har trolig fått navnet fra Tore Pedersen Grande som i 1822 hadde bygd seterhus i området. Selv om seterdrifta ble avsluttet og husa forfalt, var området fortsatt et populært beiteområde, og Granseteren var da et sentralt utgangspunkt.
Henning saubeitelag satte senere opp en gjeterhytte i 1943, som ble restaurert på 1980-tallet, og står nå som åpen hytte tilhørende Steinkjer fjellstyre.
Her kan du ta en rast på turen, eller en overnatting om du ønsker det.
En overnatting koster kr 100,- og kan betales med vipps, eller til bankkonto 4410 48 00448 (innbetaling merkes Grandseteren).
Det settes også stor pris på en liten støtte til Grandseteren, slik at fjellstyret kan fortsette å holde den i like god stand også for framtiden.
Grandseteren er ikke åpen i perioden 09.09-24.09, grunnet utleie ifbm småviltjakt.
Aunseteren
Aunseteren på Båbu statsallmenning er den eneste seterbygningen som er ivaretatt fra gammel tids bruk i Steinkjer kommune. Seterhuset ble restaurert etter godkjenning fra Fortidsminneforeninga.
Organisasjonen «Kjenne du Båbufjellet» har avtale med Steinkjer fjellstyre om å ivareta Aunseteren fra gammel tids bruk.
Seterhuset er som et museum å betrakte, hvor blant annet ysterommet er bevart, og det finnes mange verdifulle gjenstander der fra den tid da setra var i bruk. Den andre delen er oppholdsrom i gammeldags stil, med muligheter for overnatting. Det forutsettes ingen inntekter for leie eller bruk, noe som betyr at seterhuset ikke skal leies ut for overnatting.
Hensikten med ivaretakelsen av Auseteren er den kulturverdi den skaper. Det legges opp til visningsturer for skoleklasser og andre som har interesse av å oppleve seterlivets innhold fra gammel tids bruk.
Brandåstua er ei flott jakt- og fiskehytte ved elva Brandåa i Roktdalen i Steinkjer. Fint utgangspunkt for turer til Brandheiklumpen, bærsanking, fiske og jakt. Bomveg inn til hytta, med avgift. Hytta er tilgjengelig fra juni til oktober. Hytta ligger på Statsallmenningen, men eies av Statskog SF. Steinkjer fjellstyre har tilsynet med hytta.
Hytta har enkel standard med gassbluss og strøm fra solcelleanlegg.
Steinkjer har forholdsvis mye lavland og en stor del av dette er dekket av marin sand og leire, som gir god jordbruksjord. Skogkledde åser hever seg opp til 400–800 moh., særlig i nordvest og øst; høyest når Brannheiklumpen (818 moh.) i nordøst. Helt øst i kommunen ligger et mindre område av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, som ble opprettet i 2004.
Steinkjer kommune er viden kjent for sine tette elgbestander, og lokker mange storviltjegere til kommunen. De skogkledde åsene som strekker seg opp mot fjelltoppene lokker mang en småviltjegere hit, og variasjonene i terrenget gir gode muligheter til både å drive med jakt, fiske og friluftsliv. I vinterhalvåret kjøres det opp milevis med skispor, som gir ypperlige muligheter for alle typer skigåere, både i og utenfor løypene.
Områdene på Henningvola og innover Båbufjellet er mye brukt til friluftsliv året rundt. Vide myrstrekninger gjør at skiutfart dominerer i tillegg til plukking av skogsbær og molter.
For å kunne by på adkomst uten langstøvler fram til vann med raste- og fiskemuligheter, bygde Steinkjer fjellstyre og Statskog i 1991-93 veg over myra og anla rasteplass ved Henningvatnet. Plassen ble utrustet med rastebenker, ildsted, vedlager, infotavle, flytebrygge og toalett med rullestoladkomst til åpningsdagen 20.juni i 1993.
Anlegget brukes flittig av alt fra barnehager til pensjonistlag. Statskog og fjellstyret ble derfor i anledning 20-årsjubiléet i 2013 enige om å utvide området og sørge for ly mot vind og nedbør gjennom å sette opp to gapahuker. Rastebenkene var samtidig modne for utskifting, og nye kom på plass til markering med familiedag 15. juni 2014.
Steinkjer fjellstyre står for tilsyn og vedlikehold av plassen. Vi ber derfor alle om å hjelpe til å holde området i orden og trivelig for neste bruker gjennom å rydde etter seg.
Steinkjer fjellstyre har båt i Henningvatnet for utlån. I Henningvatnet kan du fiske med stang/handsnøre, oter eller garn. Fiskekort kjøpes enkelt på www.inatur.no, ved bruk av QR-kode, eller i de fleste sportsbutikkene i Steinkjer.
Henningvola ved Henningvatnet i Båbu statsallmenning er et godt tilrettelagt friluftsområde, sommer som vinter. I tillegg til å være et populært hytteområde, er det også et utfartsområde for de mange skiløypene som kjøres opp om vinteren, og alle opparbeidede turløypene på sommers tid.
Dette området er ypperlig for en dagstur eller som utgangspunkt for langturen.
I Steinkjer kommune er det i dag opprettet 1 nasjonalpark, 9 naturreservat, 2 dyrefredningsområder, 1 fuglefredningsområde og 1 landskapsvernområde. Statsallmenningene blir berørt av Høgmannen naturreservat, Kjesbu-Høgmannen naturreservat, deler av Breivatnet naturreservat, Møytla- og Møytlaskardet naturreservat og grenser mot Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark.
https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001562
Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark (sørsamisk: Låarte-Skæhkere) er Norges 4. største nasjonalpark, og ligger i kommunene Verdal, Steinkjer, Snåsa, Grong og Lierne. Kjerneområdet ble første gang vernet den 06.02.1970 som Gressåmoen nasjonalpark for å beskytte et karakteristisk fjellandskap med innslag av urskog, og den dekker et område på 1 924 km². Landskapet sør i parken består av flere ulike bergarter som gir grunnlag for en frodig vegetasjon. Nord i parken finnes næringsfattige gneisbergarter, som er årsak til den mer sparsomme vegetasjonen der. Landskapet veksler mellom urskog, lauvskog, barskog, myrer og høyfjell.
Området har en lang rekke sørsamiske kulturminner, og i deler av parken (særlig i Verdal og Snåsa) har det vært drevet setring, fjellbeiter og fjellslåtter.
Fjellgårder med sine kulturlandskap finnes flere steder i og inntil parken. Parkens yttergrense går utenom Gaundalen og Gjevsjøen, som begge ligger mellom parken og svenskegrensa. Gressåmoen i nordvest er også bebodd, mens Holderen, som eies av Statskog, Gaunmoen og Gjevsjøen Vestre er fraflyttet.
Høgmannen naturreservat ligger rundt åsen Høgmannen, vest for Lauvvatnet i Båbu statsallmenning, på grensa til Verdal kommune. Området ble vernet som naturreservat ved kgl.res. av 4. desember 1992 under betegnelsen Høgmannen naturreservat. Naturreservatet dekker et totalt areal på ca. 5724 dekar.
Formålet med vernet er å bevare et barskogområde som er lite påvirket av menneskelig aktivitet, og som er typisk for naturtypen i regionen. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for naturmangfold. Granskoglia er sterkt urskogpreget, noe som i seg selv har blitt svært sjeldent i Norge. Den skiller seg fra alle andre urskog lokaliteter i regionen ved usedvanlig store stokkdimensjoner og høy produktivitet. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi gjennom innslag av svært gammel skog - urskog - og som en del av et spesielt stort område i regionen med eldre naturskog og en rekke enkeltlokaliteter av stor verdi.
Fredningen er regulert i forskrift. I praksis innebærer fredningen normal, men hensynsfull og forsiktig ferdsel i samsvar med fredningens formål.
Kjesbu-Høgmannen naturreservat ligger nord for Lauvvatnet og vest for Mokkavatnet i Ogndalen i Steinkjer kommune. Kjesbu-Høgmannen ble vernet som naturreservat i 2015.
Verneområdet dekker et areal på 5701 dekar og berører Kjesbu statsallmenning. Området inneholder en god del gammel naturskog av gran og furu. Det finnes særlig gammel furuskog rundt Krokvatna med trealder opp mot 400 år. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi som en del av et spesielt stort område i regionen, med dominans av eldre naturskog, og enkeltlokaliteter av stor verdi, herunder bekkekløft og særlig gammel furuskog.
Breivatnet naturreservat i Steinkjer og Verdal kommuner ble fredet ved kongelig resolusjon av 26. august 1988. Naturreservatet dekker et totalt areal på ca. 5100 dekar. Formålet med fredningen er å bevare et større myrlandskap med typiske utforminger av flere myrtyper, der fint utviklet terrrengdekkende myr er av særlig interesse. Verneområdet er en del av et større myrområde i grensa mellom Verdal og Steinkjer kommuner, på sørsida av Ogndalen. I øst er fjellet Hærvola et karakteristisk landskapselement. De store myrarealene er betinget av store moreneavsetninger, bl.a. spesielle bunnmorenerygger (såkalte drumliner). Dette er et stort myrlandskap der bakkemyrer dominerer, dessuten noe flatmyr og små svake strengmyrer. Terrengdekkende myr forekommer på drumliner nord-øst for Bridvatnet. Vegetasjonen er hovedsakelig fattig, små partier har intermediær («mellomrik») vegetasjon. Rome dominerer store arealer. Okstjønna og småtjønnene ved denne er en bra biotop for våtmarksfugler.
Møytla-og Møytlaskardet naturreservat ligger vest for Roktheia i Ogndalen i Steinkjer kommune og dekker til sammen et areal på 2817 dekar. Områdene følger Møytla, et sidevassdrag til Ogna, fra Roktheia gjennom Møytlaskardet og ned til marin grense ved Møytla naturreservat. Naturreservata berører gnr./bnr. 478/1, på Ogndal/Sellifjell statsallmenning. Møytla og Møytlaskardeter vernet gjennom verneplanen for skog på Statskog. Fylkesmannen sendte verneforslaget på høring i 2008 og Miljødirektoratet sendte tilrådning om opprettelsen av naturreservatet til Miljøverndepartementet i 2015. Møytla-og Møytlaskardet ble vernet ved kongelig resolusjon 11. desember 2015.
Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi ved at det omfatter gammel skog, variasjon av ulike skogtyper, herunder med bekkekløft, rike skogtyper, svært fuktige skogtyper og rikt biomangfold med sjeldne og sårbare arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
