Bruksretter

Fjellstyrets primæroppgave er å administrerer bruksrettene og lunnende (herligheter) i statsallmenning. I hovedtrekk omfatter dette jordbrukstilknyttede bruksretter som beite, tilleggsjord og seter, samt jakt, fangst og fiske. Bruksrettenes innhold er ikke uttømmendebeskrevet i fjelloven, men fastlagt gjennom lang tids bruk. Utnyttelsen av bruksrettene er heller ikke låst til en bestemt tilstand, og en tidsmessig utvikling av bruksrettene står sentralt.  

De jordbrukstilknyttede rettighetene er knyttet til jordbrukseiendom som ligger i allmenningsbygda og kan bare nyttes så lenge det skjer i tilknytning til drifta av eiendommen. Retten til jakt, fangst og fiske er bostedstilknytta, og fjelloven skiller mellom tre bostedskategorier: de som er bosatt i allmenningsbygda, de som er bosatt i Norge og de som er bosatt i utlandet. Grensene for ”allmenningsbygda” er fastsatt gjennom en kongelig resolusjon, og defineres etter de kommunegrensene som gjaldt i 1956.

Administrasjon av bruksrettene til trevirke er tillagt allmenningsstyrene og Statskog SF.

Statskog SF har grunnbokshjemmelen til statsallmenningene og administrerer grunneierretten, og administrerer i hovedsak ressursene trevirke, berg og mineraler og vannkraft. I tillegg utfører de forvaltningsoppgaver som er delegert fra Landbruksdepartementet.

 BEITERETTEN

Beiteretten i statsallmenning er en jordbrukstilknytta rettighet, som ligger til jordbrukseiendommer i allmenningsbygda. Jordbruker med beiterett i statsallmenning har rett til å beite med så stor buskap han kan vinterfø på eiendommen.  Fjellstyret kan godkjenne at det blir beitet med større buskap enn dette, når det kan skje uten skade for andre som har bruksrett. Dersom det ikke er tilstrekkelig beite eller det oppstår konflikter de bruksberettigede imellom, eller mellom de bruksberettigede og andre interesser, kan fjellstyret regulere beitebruken.

Mer om regler om bruksretter finner du i Fjelloven

Mer om regelverket knytta til utvising av beite, seter og tilleggsjord finner du i seterforskriften og i rundskriv-m-1-2016 Om seter og tilleggsjord

 Seter

Rett til seter i statsallmenning er en jordbrukstilknytta rettighet, som ligger til jordbrukseiendommer i allmenningsbygda. Jordbruker med beiterett i statsallmenning som godtgjør at det trengs seter til drift av eiendommen, kan få utvist seter enten alene eller sammen med andre jordbrukere. Søknad om utvising av seter skal sendes til fjellstyret, som gjør vedtak.

Når seter i statsallmenning ikke har vært i bruk som seter i et sammenhengende tidsrom på 20 år faller seteren i det fri. I slike tilfeller skal fjellstyret gjøre vedtak om seteren skal overføres til en annen eiendom i drift, om at den tidligere setereieren kan søke Statskog om omdisponering til fritidshus eller om seterhusa og andre anlegg skal fjernes.

Nærmere regler om bruksrettigheter på statsallmenningen finner du i Fjelloven

Mer om regelverket knytt til utvising av seter og tilleggsjord finner du i seterforskriften og i rundskriv-m-1-2016 Om seter og tilleggsjord

 TILLEGGSJORD

Rett til tilleggsjord i statsallmenning er en jordbrukstilknytta rettighet, som ligger til jordbrukseiendommer i allmenningsbygda. Jordbruker med beiterett i statsallmenningen kan – enten alene eller sammen med andre beiterettshavere – få utvist grunn som er skikka til dyrking eller til kulturbeite som tilleggsjord. Det er et krav at jordbrukeren dokumenterer et behov, fortrinnsvis gjennom en driftsplan.

Søknad om utvising av tilleggsjord skal sendes til fjellstyret. Fjellstyret skal legge saken fram for kommunen, Statskog SF og eventuelt allmenningsstyret og områdestyret i reinbeiteområde etter reindriftslova, for uttalelse.

Nærmere regler om bruksrettigheter på statsallmenning finner du i Fjelloven

Mer om regelverket knytta til utvising av seter og tilleggsjord finner du i seterforskriften og i rundskriv-m-1-2016 Om seter og tilleggsjord

 REINDRIFT

Ca. 30 % av statsallmenningsområdene i Norge er samisk reinbeiteområde, og i Steinkjer omfatter dette stort sett alt statsallmenningsareal. I disse områdene gjelder «Reindriftsloven» (LOV-2007-06-15-40) parallelt med fjelloven og fjellstyrene må forholde seg til reindriftens rettigheter og interesser i sin forvaltning. Retten til reindrift er ikke regulert i fjelloven, men i reindriftsloven.

Skæhkere Sijte/Skjækerfjell reinbeitedistrikt

Skæhkere er ett helårsdistrikt. Det vil si at selv om man flytter med reinflokken mellom de forskjellige årstidsbeiter, er det beiteområde for rein over hele distriktet gjennom hele året. Områdene kan benyttes om hverandre uavhengig av beiteforhold. Reinen er under stadig gjeting og tilsyn. Skæhkere Sijte består av 5 sijteandeler. Innen hver sijteandel, som består av en familie, har alle medlemmene eget reinmerke. Øvre reintall er fastsatt til 2000 rein i vårflokk.